Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
tirsdag 18. august 2020
Ord 27
Fra dagens kloke ord av Salomo, velger jeg ut disse;
Ros deg ikke av morgendagen,
for du vet ikke hva den vil bringe.
2 La en annen rose deg, ikke du selv,
en fremmed, ikke dine egne lepper.
Sant det, at ingen kjenner morgendagen. Og hvem liker å lytte til skrytepaver? Det hender jo at jeg ramler i fella selv da, om jeg har gjort noe jeg syntes er bra (leer) Fysj, å fysj.
6 En venn er trofast selv når han slår,
en fiendes kyss er svikefulle.
Kanskje et underlig vers, men selv gode venner kan såre hverandre. Det er likevel verdt å ta vare på venner! Jeg trenger også å bli tatt vare på når jeg trår feil... og har gjort noe dumt. Ingen er perfekte. Ikke en gang gode venner. Men for en velsignelse det er å ha!
10 Gi ikke slipp på din venn
og på din fars venn,
gå ikke til din brors hus
den dagen du er i nød.
En granne som bor i nærheten,
er bedre enn en bror langt borte.
19 Som ansiktet speiler seg i vannet,
kjenner mennesket seg igjen i en annen.
Dette hører vi jo om rett som det er. Det var velkjent også på kong Salomos tid.
Herre, i dag vil jeg takke for mine gode venner. Må du velsigne dem ekstra i dag! Jeg fikk også lyst til å be for venner som strever litt i dag. Kanskje de har opplevd noe vondt som har satt vennskapet på prøve? Det hender jo i blant. Hjelp dem Herre, for gode vennskap er gull verdt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar