Esekiel 22

 Nok et kapittel fra profeten, som beskriver Herrens dom over Israel, og hvorfor den kommer. Det er både tungt og vondt å lese. Ikke bare hva Gud gjør, men også hva Israel har gjort. 

Israel er ikke alene om å være på ville veier. Menneskene har gjort mye vondt opp igjennom historien. Så langt, så langt fra Guds plan.

Herre, i dag vil jeg takke for at du har åpnet en vei inn til himmelriket. Når jeg tenker på hvor mange mennesker det er, og hvor få det er som velger denne veien - da forstår jeg at ordet som forteller om den brede og den smale vei. Hvordan kan jeg bli en bedre veiviser? Jeg er så lite frimodig. Kan du Herre, hjelpe meg å vokse på dette området?

For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Det er et alvorlig vers, og jeg har et ansvar. 
Vet du hvilket vers jeg fant i samme kapittel?

 7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.  8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.
     9 Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.

Kjenner jeg gleder meg til å starte opp igjen med bønnemøtene våre :-)

Herre, jeg ber for denne høsten! Styrk alle oss som tror, og hjelp oss til å bli bedre veivisere!