Esekiel 17

Dagens kapittel starter med en gåte, fortalt gjennom en historie om to ørner (v.1-10) Forklaringen på gåten kommer i de neste versene 

 11 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 12 Si til denne trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Du skal si: Babylonerkongen kom til Jerusalem, tok kongen og høvdingene i byen og førte dem med seg til Babylonia. 13 Han tok en ætling av kongehuset, sluttet pakt med ham og lot ham avlegge ed. Så tok han landets stormenn med seg. 14 Han ville at riket skulle holdes nede og ikke reise seg mer, men holde pakten med ham, så den kunne stå ved lag. 15 Men kongen gjorde opprør mot ham og sendte sendemenn til Egypt; de skulle skaffe ham hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og slippe fra det?
    16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi han ringeaktet eden han gav den kongen som gjorde ham til konge, og brøt pakten han sluttet med ham, derfor skal han dø hos kongen i Babylonia. 

Gjennom mange kapitler hos profeten Jeremia fikk vi høre hvordan Israel hadde vært ulydig mot Gud, og som en konsekvens av dette ble de ført bort som fanger til Babylon. Ikke alle i Israel trodde på profeten, og ville bli igjen i Israel og kjempe. Profeten fortsatte å rope at Guds vilje var at de skulle følge kongen i Babylon, men etter 70 år ville Gud igjen reise sitt folk.

Jeg tror det kan være under denne perioden at noen velger å gjøre opprør. På en måte er opprøret forståelig. De vil ikke leve i fangenskap, og de vil tilbake til sitt land. Men Gud hadde en plan som han hadde vært tydelig på. En plan de velger å ikke godta. I tillegg går de ikke til Gud og spør om råd - de handler i egen kraft og finner egne løsninger.
Slutten på gåte-historien sier 

    9 Du skal si: Så sier Herren Gud:
        Kommer vintreet til å trives?
        Blir ikke røttene revet opp
        og treet ribbet for frukt?
        Alle friske skudd skal tørke,
        og da trenges det ingen sterk arm
        og ikke mange mennesker
        til å rykke det opp med roten.
    10 Nå er det plantet.
        Men vil det trives?
        Vil det ikke bare tørke bort
        når østavinden når det,
        tørke bort i den jord hvor det vokste?

Hvor bra kan det stå, når Gud ikke er med dem...?
Gud hadde en plan, og han hadde delt det med dem. Men ikke alle trodde på den - og igjen fikk det konsekvenser. 

Men Gud er fortsatt Gud for sitt folk. Som en fortsettelse av gåte-historien sier Gud til dem;

22 Så sier Herren Gud:
        Jeg tar selv en kvist
        av toppen på en høy seder,
        fra de øverste grenene
        river jeg et fint skudd
        og planter det på et fjell som rager høyt;
    23 jeg planter det på Israels høye fjell.
        Det skal få grener og bære frukt
        og bli til en prektig seder.
        Alle slags fugler skal bo i den,
        alt som har vinger, skal holde til
        i skyggen av grenene på den.
    24 Da skal alle trærne på marken
        sanne at jeg er Herren.
        Det høye tre gjør jeg lavt,
        og det lave gjør jeg høyt.
        Jeg lar det friske tre tørke,
        og det tørre lar jeg spire.

        Jeg, Herren, har talt og vil la det skje.


Kjære Gud - først vil jeg takke for at du alltid har en plan. Du gir aldri opp. Selv når folket ditt var strilynt, eller handlet i mot din plan - så stod du for det du hadde lovet. Du er trofast!

Herre, jeg ber om hjelp til å se hva DU vil, og hjelp til å leve etter det. 
For jeg kan forstå at de som levde i fangenskap i Babylon, i blant kunne streve med å se at akkurat det var det rette... 
Så når noen da gjorde opprør, så kunne det se så riktig ut. 

Å følge følelser, fornuft og logikk er vanligvis bra. Men det er ikke alltid det rette. Herre, jeg trenger din hånd til å lede meg rett. For du ser så mye lenger enn det jeg ser. Jeg ber med Davids bønn i salme 25

 4 Herre, vis meg dine veier,
        og lær meg dine stier!
     5 La meg få vandre i din sannhet;
        lær meg, Gud, for du er min frelser.
        Jeg venter dagen lang på deg.
     6 Kom i hu din barmhjertighet
        og dine velgjerninger, Herre;
        for de er fra evighet.
     7 Kom ikke i hu min ungdoms synder
        og mine overtredelser.
        Kom meg i hu i din trofasthet, Herre,
        for din godhets skyld.
     8 God og rettvis er Herren;
        derfor viser han syndere veien.
     9 Han leder de arme til det som er rett,
        og lærer de hjelpeløse sin vei.