2.Kong 7

I dagens kapittel handler det om tro - og manglende tro. 

Da sa Elisja: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en sea hvetemel selges for en sekel og to sea byggmel for en sekel på torget i Samaria.»  2 Kongens våpensvein og beste støtte tok til orde og sa til gudsmannen: «Om så Herren laget luker i himmelen, kunne da ikke dette skje!» Elisja svarte: «Du skal få se det med egne øyne, men du får ikke spise av melet.»

Han satte ord på sine følelser, og sin manglende tro. Faktisk var det helt forståelsefullt, for landet hadde stor hungersnød og rett utenfor lå fienden på lur. Så de så ingen løsning på problemet. Elisjas profeti virket for umulig... 

Kan man velge å tro? Er tro egentlig bare en følelse..?

Efeserbrevet 2;8 sier at troen er en gave. Hva da med den som ikke tror? Har de ikke fått gaven...?
En gave blir ikke min før jeg har tatt imot den. Jeg tror det handler mer om valg enn om følelser. 

I Mark 9;22-24 kommer en mann til Jesus med sin syke sønn. Han kommer med håp, men sliter også med å tro. Da ber han en en viktig bønn;

 23 «Om jeg kan?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24 I det samme ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 

Han fikk hjelp rett foran øynene sine, der han fikk se at sønnen ble helbredet. 

Jeg tror det er helt greit å sette ord på følelsene sine. Det er ikke farlig å innrømme manglende tro. Det er hva man velger å gjøre på tross av dette, som er avgjørende. Tror jeg :-D 

Så hvordan gikk det til, denne profetien som Elisja kom med? Jo, det ble faktisk en veldig spennende historie. Det startet med noen få mennesker som var utstøtt pga sykdom. De fikk ikke komme hjem, ikke en gang inn til byen. De måtte holde til alene - midt mellom sitt eget hjemland og fienden. De bestemmer seg for å oppsøke fienden etter mat (de kom jo til å dø uansett) Også finner de leiren tom for folk (Guds mirakel fra v.6) men stappfull av mat og gods. Først spiser de seg mette og gjemmer unna noen skatter (enda de er i ferd med å dø av sykdom :-) ) Da kommer de heldigvis på bedre tanker;

 9 Men så sa de til hverandre: «Det er ikke rett det vi gjør nå. Dette er dagen da vi kan bringe gledesbud. 

Tenk at de som var utstøtte uten håp, skulle ble de som kom med håp og glede til byen. Fra å være utstøtt og ingenting, ble de (utvalgt av Gud til å bli) hele landets helter :-D 

Herre, i dag vil jeg takke for troens gave. Jeg ber for de som ønsker og tro, men som sliter med å gripe denne gaven. Hjelp dem til å finne hvilen i deg! For troen ER en GAVE. Troen kan vokse, bare vi våger å hvile i deg. Det tror jeg på :-D