Salme 51

Dagens salme åpner med å fortelle; 
En salme av David, 2 den gang profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.

3 Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet,
slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet.
4 Gjør meg ren og fri for skyld,
og rens meg for min synd!

12 Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og stø ånd! 

13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn,
ta ikke fra meg din Hellige Ånd!
14 La meg atter fryde meg over din frelse,
hold meg oppe med en villig ånd!

16 Fri meg, Gud, fra blodskyld
– du Gud som er min frelser!
Så skal jeg juble over din rettferd. 

17 Herre, lukk opp mine lepper,
så min munn kan lovprise deg.

18 For slaktoffer ønsker du ikke;
kommer jeg med brennoffer, vil du ikke ha det. 
19 Nei, offer for Gud er en knust ånd.
Et hjerte som er brutt og knust,
ringeakter du ikke, Gud. 


David ble gjort oppmerksom på sitt fall, men det var ikke en dom for å knuse ham. Det var en dom for å rettlede. Nå var det opptil David og handle deretter. 
For noen ville sikkert ha prøvd å rettferdiggjøre seg selv;
"Jeg mente det ikke sånn. Det er da ikke så farlig? Er du uten feil selv eller? Alle andre gjør sånn... Dette vil jeg faktisk ikke høre på"...osv
Det er også de som blir så knust av feilen de har gjort, at de ikke våger å komme til Gud med det. Det føler seg dømt for alltid... De vet ikke at Gud lengter etter å både lege og frelse.

Men David visste hva han skulle gjøre. Han kjente i sitt hjerte at det profeten sa, var rett. Han hadde syndet. Og han gikk til Gud med det.

Herre, i dag vil jeg takke for at vi kan komme til Deg med våre hjerter. Uansett hvordan vi har det. 

12 Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og stø ånd! 

14 La meg atter fryde meg over din frelse,
hold meg oppe med en villig ånd!

17 Herre, lukk opp mine lepper,
så min munn kan lovprise deg.