Det er et trist kapittel i dag, som forteller om den ene dårlige kongen etter den andre. De vendte Gud fullstendig ryggen. Han som gjennom så mektige undere hadde reddet dem fra slaveriet og ført dem inn i løfteslandet... de brydde seg ikke lenger om det..
Kanskje hovedproblemet var at de sluttet å snakke om det? Så alt gikk i glemmeboken..?
Husker David gjentok historien flere ganger i sine salmer. Han mintes hva Gud hadde gjort i gamle dager, og dette styrket hans tro.
På samme måte styrkes min tro gjennom å daglig lese Ordet.
Landet vårt går igjennom en krise nå. Kanskje det vil føre til at flere vil minnes noe de en gang hørte...?
25. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26. Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?
27. Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28. Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, 29. men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere? Så lite tro dere har! 31. Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32. Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. 33. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt 6)
28. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt 11)
Herre, i dag ber vi for de som er bekymret og redde. Jeg tror det er mange! Jeg ber om at Ordene som en gang ble sådd i dem, skal få spire og gi liv, håp og frelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar