tirsdag 3. mars 2020

1.Kong 14

I forrige kapittel leste vi om hvordan kong Jeroboam gjorde flere dårlige valg for å beholde kongemakten han hadde fått. Han vendte seg bort fra Gud, og førte folket sitt på avveier. 

Men når sønnen hans ble syk, visste selv Jeroboam at ingen av hans avguder kunne hjelpe ham. Gud var den eneste som kunne hjelpe. Han turte bare ikke selv å gå til Gud. Han sender sin kone, utkledd som en fremmed. 

Akia (profeten) kunne ikke se; han var stiv i blikket fordi han var så gammel. 5. Men Herren hadde sagt til ham: «Nå kommer Jeroboams kone og vil spørre deg til råds om sønnen sin; for han er syk. Så og så skal du svare henne. Men når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen.» 6. Da Akia hørte lyden av hennes fottrinn i døren, sa han: «Kom inn, du Jeroboams kone! Hvorfor later du som om du er en annen? Jeg har fått et tungt budskap til deg.

Jeroboam fikk ikke det svaret han hadde håpet på... Han kunne ikke unnslippe konsekvensen av sine valg... Han var blitt advart, uten å ville vende om. Nå var det for sent.



Jeg tenkte litt på dette at Jeroboam visste hvem han skulle gå til når det virkelig gjaldt. Men nå turte han ikke. 
Jeg tror mange av de som ikke har tatt i mot Jesus, egentlig ønsker å søke Gud. Men de våger ikke. Det kan være mange grunner til det. Kanskje de tror det er vanskelig? Kanskje de tror at de må endre seg i stor grad først? Kanskje de i likhet med Jeroboam bærer på skyld og skam...? Mange flere grunner kan det være.

Jeroboam måtte møte konsekvensen for sine valg.
Det må faktisk vi i dag også. Men EN ting er veldig annerledes enn på Jeoboams tid. I dag kan vi komme til Gud å finne NÅDE. For JESUS har tatt på seg vår skyld og skam. Kanskje vi må bære noen konsekvenser for valgene vi har tatt, men av nåde kan vi bli Guds barn i samme øyeblikk som vi kommer til Gud og ber om det. 

Herre, i dag vil jeg be for alle de som står på valg, og ikke har våget å komme til Deg. Fortsett å kalle på dem til de våger å ta steget - hjem til Deg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar