Mark 11

Dagens kapittel starter med inntoget i Jerusalem. En liten eselfole velger Jesus å ri inn på, og dette fikk meg til å tenke på at da Jesus ble født under enkle forhold i en stall. Men samme hvor enkelt alt måtte være rundt Jesus, så er han stor og mektig. Ordene som runget denne dagen, jeg lurer på om de virkelig visste hvor sanne de var?!

 8 Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien.  9 Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
        Hosianna!
        Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!
    10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer!
        Hosianna i det høyeste!

Fra v.15 hører vi den kjente historien om da Jesus rett og slett ble sint på de som holdt på i templet. De hadde gjort den om til en salgsbod, og alt salget gikk visst ikke helt riktig for seg heller... 
Det er EN setning jeg fester meg ved i det Jesus sier;

Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag

Det er som Jesus understreker hvor viktig bønn er i Herrens hus. Min bønn er at bønnemøtene våre skal vokse! Må du vise oss Herre, hvordan Du vil at disse bønnemøtene skal være..

Jesus fortsetter å snakke om tro og bønn fra v. 20 Det er så store ord at det nesten er vanskelig å tro. Jeg ser ikke så mye av dette rundt meg, likevel tror jeg at det er mulig. Jeg vet bare ikke helt hvordan... 
På forrige bønnemøte var det faktisk en som vitnet om at han var blitt helbredet, og det var stort. Selv han som var blitt helbredet var forundret. Så jeg vil fortsette å be; Herre, vis oss veien!

 Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud! 23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik. 24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. 25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt. 

Tenk, det handlet ikke bare om tro, men også om et rent sinn. Å holde seg nær til Ham er det viktigste av alt. Vår frelser og Gud. Kjærlighet til Gud og våre medmennesker.

Herre, du som leser mitt hjerte før jeg har sagt et ord, du vet hvilken bønn jeg bærer på i dag. Du kjenner også hjertet til den som leser her, og vet akkurat hva bønnen er, for noen ord er sagt. Så godt det er å være barn av Deg!