onsdag 19. februar 2020

Jer 31

Dagens profetkapittel er rett og slett en lovsang om Guds kjærlighet og nåde.

 3 Langt bortefra viste Herren seg for dem:
        Med evig kjærlighet har jeg elsket deg,
        derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.
     4 Enda en gang vil jeg bygge deg,
        ja, du skal bygges opp igjen

7 Så sier Herren:
        Bryt ut i jubel og glede over Jakob,
        og rop av fryd over ham
        som er høvding blant folkene!
        La lovsangen lyde og si:
        «Herren har frelst sitt folk,
        det som er igjen av Israel.»

9 Gråtende kommer de, med ydmyk bønn;
        jeg leder og fører dem
        til bekker med rennende vann,
        på jevn vei, der de ikke snubler.
        Jeg viser meg som far for Israel,
        Efraim er min førstefødte sønn.
    10 Folkeslag, hør Herrens ord!

I v.18 kom en bønn som traff mitt hjerte. For oppfordringen kommer faktisk ofte gjennom Ordet; Omvend dere! Men i denne lille bønnen ligger det ikke bare et krav til meg (eller mine barn) Her er det en bønn om hjelp til akkurat dette. For meg ble det en oppmuntring til å be om akkurat dette for de jeg ber for. Omvende dem Du Herre, så de kan smake og se at du er Gud. 
Ja, også en bønn for meg selv, om Gud ser det er noe også jeg trenger å vende om 

Omvend meg du, så jeg vender om!
        For du, Herre, er min Gud.

Lovsangen om Guds kjærlighet fortsetter. Og her blir det spennende, når Gud beskriver en annerledes og frelsende pakt; JESUS

20 Er Efraim min dyrebare sønn
        og mitt kjæreste barn?
        Så ofte jeg taler imot ham,
        må jeg tenke på ham med velvilje.
        Derfor slår mitt hjerte i medynk med ham,
        jeg må forbarme meg over ham,

        lyder ordet fra Herren.

31 Se, dager skal komme, sier Herren,
        da jeg slutter en ny pakt
        med Israels ætt og Judas ætt,
    32 en pakt som er annerledes
        enn den jeg sluttet med deres fedre
        den gang jeg tok dem ved hånden
        og førte dem ut av Egypt,
        den pakten med meg som de brøt,
        enda jeg var deres rette herre, sier Herren.
    33 Nei, slik er den pakten jeg vil slutte
        med Israels folk i dager som kommer,
        lyder ordet fra Herren:
        Jeg vil legge min lov i deres sinn
        og skrive den i deres hjerte.
        Jeg vil være deres Gud,
        og de skal være mitt folk.
    34 Da skal ingen lenger lære
        sin neste og sin bror
        og si: «Kjenn Herren!»
        For de skal alle kjenne meg,
        både små og store, sier Herren.
        For jeg vil tilgi deres misgjerning
        og ikke komme i hu deres synd.

Gud være takk for sin usigelige gave!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar