søndag 16. februar 2020

2.Mos 38

Beskrivelsen av hvordan templet blir bygget, fortsetter i dagens kapittel. I dag er det brennofferalter, vaskekar og forgården som beskrives. Og i slutten av kapitlet kommer regnskapet for helligdommen. Det ble ikke spart på noe. Jeg må si jeg er imponert over alt gullet de hadde. 

Jeg valgte å søke litt, for jeg visste ikke helt hvor mye hverken sekel eller talent egentlig var.
Viste seg og være litt variabelt. Men om du vil sjekke litt, så fant jeg noe i Store norske leksikon 
Det skulle bety at det i helligdommen ble brukt mer enn 750 kg gull :-)

Når jeg vokste opp, var det viktig at alt skulle være så enkelt så mulig. Kirker med masse "gull og glitter" ble kritisert. Alt skulle være enkelt, både kirke, livsstil og holdninger. Det ble sett på som det mest åndelige. Da blir det kontrast å lese om alt rundt byggingen av denne helligdommen. Nesten så det minner om alle disse kirkene som ble kritisert.

Men vet du hva jeg tror? Jeg tror Gud har sansen for det vakre, for små og store detaljer. Jeg tror han elsker gull, glitter og kunst :-D Men først og fremst elsker han mennesker som tilber Ham. Enten det er i en vakker utsmykket kirke, eller det er midt i en ørken. 

Gud elsket ikke gullkaven.... samme hvor vakker og utsmykket den var. Når gullet er alt som er der, da er den ingenting verdt.

Brennofferaltret som ble nevnt i dagens kapittel hadde stor betydning. Men også her var det menneskenes hjerter som var det viktigste. 

Salme 51 sier;
18 For slaktoffer ønsker du ikke;
        kommer jeg med brennoffer, vil du ikke ha det.
   
 19 Nei, offer for Gud er en knust ånd.
        Et hjerte som er brutt og knust,
        ringeakter du ikke, Gud.


Hosea 6 sier;
6 For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer,
        gudskjennskap heller enn brennoffer.


Måtte hjertet mitt alltid være vendt til Deg Herre! Rens og bevar mitt hjerte. Takk for din nåde!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar