torsdag 21. november 2019

Job 38

I lang tid har vi fulgt Job i hans lidelser og tap, i hans mange rop og bønner til Gud. Vi har fulgt ham gjennom venner som ikke kunne forstå, selv om de mente de hadde stor kunnskap... 
I dagens kapittel får de endelig høre fra Gud. Men svaret blir ikke helt som de hadde tenkt antar jeg...

Da svarte Herren Job ut av stormen:
   
  2 Hvem er det som vil fordunkle min plan
        med uforstandige ord?
   
  3 Spenn beltet om livet som en mann,
        så vil jeg spørre deg,
        og du skal svare.
   
  4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll?
        Hvis du har innsikt,
        så fortell meg om det.

Ja, hva vet egentlig jeg... selv om jeg daglig leser Ordet og tilegner meg kunnskap. Det er en dråpe i havet. Gud er så uendelig mye større enn jeg kan fatte.


O store Gud
(av Carl Boberg)

O store Gud, når jeg i undring aner

Hva du har skapt i verden ved ditt ord
Ser universet med de mange baner
Og vet alt liv oppholdes ved ditt bord;

*/* Da bryter lovsang ifra sjelen ut
O store Gud, o store Gud! */*

Når jeg i skriften ser du mange under
Som Gud har gjort fra første Adams tid
Og ser hvor trofast Herren alle stunder
Har ført sitt folk igjennom livet strid
Refr

Når jeg så vet at Kristus lot seg føde
Ja, at han gikk omkring og gjorde vel
Inntil han sonet verdens synd og døde
Og oppsto for å frelse hver en sjel:
Refr

Når så til slutt hvert tidens slør må falle
Og troens mål er nådd, så jeg får se
Vil evighetens klokker sjelen kalle
For tronen mellom skaren hvit som sne:

*/* Da bryter lovsang ifra sjelen ut
Takk, store Gud, takk, store Gud */*

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar