2.Sam 3

Striden mellom Sauls ætt og Davids ætt ble langvarig. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls ætt ble svakere og svakere.

Slik åpner dagens kapittel. Den fortsetter med at lederen for Sauls ætt (Abner) velger å gå over til David og hjelpe ham for å samle hele riket. 

David setter pris på dette, men det faller i dårlig jord hos en mann som en gang mistet sin bror pga Abner. Han velger å lure Abner for så å ta livet av ham som hevn.  

David selv visste ingenting, og sørget over tapet.

 33 Kongen kvad en klagesang over Abner:
        Måtte Abner dø som en niding? 34 Dine hender var ikke bundet,
        dine føtter var ikke lenket.
        Du falt som en faller for ugjerningsmenn.
        Da gråt alle sammen enda mer over ham.
    35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned.» 36 Folket merket seg dette og syntes vel om det. Alt det kongen gjorde, likte de godt. 37 Den dagen skjønte alle som var samlet, ja hele Israel, at det ikke var kongen som stod bak drapet på Abner, sønn av Ner.

David er tydelig på hva han står for. En virkelig god leder!

Herre, også i dag vil jeg be for våre ledere, at de skal reise seg og stå støtt, også når dagene blir vanskelig. Gi dem den styrke, visdom og kjærlighet de trenger. 2.Mos 15 sier;

  2 Herren er min kraft og min styrke,
        og han er blitt min redning.
        Han er min Gud, ham vil jeg love,
        min fars Gud, ham vil jeg lovsynge.