Jes 49

Dagens kapittel har overskriften "Herrens tjener vitner om sitt kall"
Jeg vet ikke helt hvilken tjener som vitner, men jeg tenker på Jesus når jeg leser disse versene, og er så takknemlig for at Gud ikke bare tenkte på sitt folk Israel, men at han også tenkte på resten av sitt skaperverk

 5 «Og nå,» sier Herren,
        som fra jeg var i mors liv
        har formet meg til sin tjener
        for å føre Jakob tilbake til ham
        og samle Israel hos ham
        – jeg er æret i Herrens øyne,
        min Gud er blitt min styrke,
     6 «det er ikke nok at du er min tjener
        som skal reise opp igjen Jakobs stammer
        og føre de bevarte av Israel tilbake.
        Jeg gjør deg til et lys for folkeslag,
        så min frelse kan nå til jordens ende.» 

  13 Fryd deg, himmel, og juble, du jord,
        bryt ut i gledesrop, dere fjell!
        For Herren trøster sitt folk
        og viser barmhjertighet
        mot de hjelpeløse som hører ham til. 
14 Sion sier: «Herren har forlatt meg,
        min Gud har glemt meg.»
    15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn
        og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
        Og selv om en mor kan glemme,
        så vil jeg aldri glemme deg.
    16 Jeg har tegnet deg i mine hender,
        dine murer står alltid for mine øyne.

Uansett hvem dette måtte handle om, så er det jo et bilde på JESUS. Dette siste verset er ofte nevnt som det (hans naglemerkede hender)

I dag lovsynger vi vår Gud, og takker for hans kjærlighet, omsorg og frelse.