1.Sam 18

Dagens kapittel handler om relasjoner. 

Den første relasjonen møter vi mellom David og Jonatan. De blir bestevenner og setter hverandre svært høyt. Jeg vet det var gjensidig, men det er Jonatan som blir nevnt som den med sterke følelser 

 3 Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv.  4 Han tok av seg kappen han hadde på, og gav den til David, og likedan krigsklærne, sverdet, buen og beltet.

David som hadde felt den store kjempen Goliat (som ingen andre turte å tenke på en gang..) fortsatte å ha lykke (les GUD) med seg. Det er den andre relasjonen jeg vil nevne. Mellom David og Gud. 

 5 David drog ut i krigen, og han hadde lykken med seg i alle de oppdrag Saul gav ham. Derfor satte Saul ham over stridsmennene, og han var godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.  Her, i denne tredje relasjonen er det jo mange :-) Mellom David og folket.

Det hele endte med kraftig sjalusi fra Saul sin side... som prøvde å drepe David, uten hell (v.11) Da prøve han med fler slu feller, og sendte ham ut i kamper han håpet ville ta livet av David. Men seirene bare økte. 
Det samme gjorde Sauls hat. Relasjon nr 4 i dette kapitlet, mellom Saul og David. 

Så kommer vi til relasjon nr 5 :-)
 20 Men Mikal, Sauls datter, hadde fått David kjær. 
Da Saul fikk vite det, likte han det godt. 21 «Han skal få henne,» tenkte Saul. «Hun kan bli en snare for ham så han kommer i filisternes vold.» Derfor sa Saul til David for andre gang: «Du skal bli min svigersønn.»

Da gav Saul ham sin datter Mikal til kone.28 Men da Saul så at Herren var med David og forstod at hans datter Mikal holdt av ham, 29 ble han enda mer redd for David. Siden var Saul Davids fiende all sin dag.

Han hatet David for akkurat det samme som de andre elsket ham for. 
Hvorfor? David var en trussel for Sauls makt og status... Det var dette som var Sauls store frykt. Det står lite om Sauls uro for at Gud hadde forlatt ham. Jeg kan ikke se at Saul roper til Gud, hverken for seg selv eller for å tilbe... Bare EN ting står i hodet på ham. At han ikke måtte miste makt og ære...

Det er trist å lese hva Gud gjør mot Saul. Men Saul gjorde sine egne valg. Han gikk rett og slett fra Gud først.... Gud er trofast mot de som velger å holde seg nær til ham. OG mot de som vender om og kommer tilbake til Ham. 

Saul glemte, midt i alt sin frykt, at den viktigste relasjonen var til Gud - og absolutt ikke til ære og makt... Selv relasjonen til mennesker kan svikte, selv om noen er heldige å kjenne det sterke kjærlighetsbåndet vare livet ut :-)

Saul hadde fortsatt ære og makt, og han kjempet desperat for å beholde den. Men lykkelig var han ikke...

Jeg tenker på sangen "Om jeg eide alt men ikke Jesus..."

noen sitater fra sangen;

Om jeg hadde alt, men ikke Jesus
Å hva vinning var det for mitt vel?
Hva er hele verden mot å eie
Fred med Gud og frelse for min sjel!

Om jeg eide rikdom, makt og ære
Og blant mennesker et æret navn
Men ei noe håp for evigheten

Flere tanker som dukker opp er ordene fra Jesus i bl.a Matt 6;

19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

Den største skatten vi kan ha, er gaven vi har fått av Gud. 2.Kor 4 forteller

 6 For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.
     7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. 

Og Ef.2;8 forteller

 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave (les skatt :-)


Herre, i dag ber jeg for våre relasjoner. Mellom ektepar, mellom foreldre og barn, mellom venner, mellom naboer, mellom kollegaer, mellom kirkefolk m.m Ja, det ble kanskje en stor og generell bønn. Men det jeg ber om, er hjelp i mine relasjoner, så jeg kan være en som bygger - ikke en som river. Jeg ber om legedom der relasjonen er sår, og visdom der relasjonen er vanskelig. 
Men mest av alt vil jeg både takke Deg, og be for, relasjonen mellom Deg og meg. Måtte den alltid være nr 1 - for livet går ut fra det!