1.Mos 41

Farao hadde en drøm (i dagens kapittel) som gjorde ham urolig, og som ingen kunne tyde. Da kom plutselig munnskjenken på Josef. To år skulle det gå, fra han lovet Josef å nevne ham for Farao... Endelig var dagen kommet. Og for en forandring! Han som først ble solgt som slave og siden havnet uskyldig i fengsel, nå fikk han den høyeste stillingen noen kunne få, nest etter Farao selv. 

37 Farao og alle hans menn syntes godt om disse ord. 38 Og farao sa til sine menn: «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?» 39 Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du. 40 Du skal styre mitt hus, og det du sier, skal hele folket rette seg etter. Bare kongetronen vil jeg ha framfor deg. 41 Se, jeg setter deg over hele Egypt,» sa farao til Josef. 42 Dermed tok han sin seglring av hånden og satte den på Josefs hånd. Så kledde han ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham.43 Han lot Josef kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte «Abrek» for ham. Slik satte farao ham over hele Egypt. 44 Og han sa til Josef: «Jeg er farao. Ingen skal røre en hånd eller fot i hele Egypt uten at du vil det.»

 55 Snart begynte alt folket i Egypt å sulte og rope til farao om brød. Og farao sa til dem: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.» 

Det kaller jeg full gjenopprettelse. Nå var dette Guds store plan, men jeg vil likevel si at dette med gjenopprettelse er noe Gud virkelig kan og vil. 

Herre, i dag takker jeg for det - at du er en Gud som gjenoppretter!


(refleksjoner fra 2016 her

og del to her)