Salme 38

Dagens salme er full av fortvilelse. Det er David som skriver den, men problemet ligner mye på Job. Det er likevel én forskjell. Mens Job ropte ut sin uskyld, bekjenner David stor skyld.

 5 Min syndeskyld stiger over mitt hode,
        den er som en byrde, for tung for meg.

 19 Men jeg bekjenner min misgjerning
        og sørger over min synd.

En annen ting jeg fort legger merke til, er at David bærer sine plager som en dom fra Gud, samtidig som han ber om hjelp.

  2 Herre, refs meg ikke i din vrede,
        og tukt meg ikke i din harme!
     3 For dine piler har truffet meg,
        din hånd ligger tungt på meg.
     4 Fordi du straffer i din harme,
        er ingenting friskt i min kropp;
        mine lemmer er syke fordi jeg har syndet.

Egentlig forundrer det meg hvordan de henvender seg til Gud i tillit, på tross av at de tror alt dette kommer fra Gud. Det gjorde det jo også, i den gamle pakt. Det kommer jo fram gjennom moseloven...? 

Jeg begynner å ane at profetien om at "våre sykdommer tok han på seg" handler om mer enn helbredelse. Det handler også om skyld. "straffen lå på ham" Jeg fikk lyst til å sitere fra Jes 53;4-5

  4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
        og våre smerter bar han.
        Vi trodde han var blitt rammet,
        slått av Gud og plaget.
     5 Men han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.

David kjenner seg tynget av Guds dom, og likevel er det til Gud han ber med håp;

10 Herre, du ser hva min lengsel er,
        mitt sukk er ikke skjult for deg.
 16 Herre, til deg står mitt håp.
        Du vil svare meg, Herre, min Gud.
 22 Forlat meg ikke, Herre!
        Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
    23 Skynd deg og kom meg til hjelp,
        Herre, du som er min frelser!

Herre, i dag vil jeg takke for Ditt fantastisk bønnesvar. Du hørte virkelig de som ropte til Deg. Og Du hører fremdeles. Takk for JESUS! Jeg kan ikke forstå det, men jeg ser en liten del av det. Og det jeg ser, rører meg stort!