1.Sam 15

Dagens kapittel er ett av de vanskelige.... Gud sender Saul ut i krig mot amalekittene, med ordre om å slakte ned alt og alle.... Det var en konsekvens etter hvordan de hadde behandlet Israel da de kom fra Egypt (v.2)

Saul skulle ikke spare eller ta vare på noen eller noe... Men det ble for mange fristende skatter.....

Når Samuel senere konfronterer dette med Saul, blir han utrolig falsk. 
Han starter med å lyve;

13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.»

Men Samuel visste, og konfronterer ham med det;

 14 Samuel sa: «Hva er det da for breking som låter for ørene mine, og hva er det for rauting jeg hører?» 

Det er da han kommer med et svar som i mine øyne blir falskt;

15 «Det er noen dyr de har tatt med fra amalekittene,» svarte Saul. «Folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre det til Herren din Gud, men resten har vi bannlyst.» 

Profeten svarer igjen at Gud heller vil ha lydighet framfor offer (v.22)

Det siste, ynkelige kong Saul gjorde, var å skylde på folket

Jeg var redd folket og gav etter for dem. (v.24)

Hva folket måtte tenke og mene var svært viktig for Saul. Det kom også fram da Samuel ikke ville bli med Saul,

30 Saul svarte: «Jeg har syndet. Men vis meg likevel ære mens de eldste i folket mitt og hele Israel er til stede. Bli med meg tilbake så jeg kan tilbe Herren din Gud.» 31 Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren.

Legg merke til at Saul sier "din Gud". Om han var helhjertet ville han vel brukt uttrykket "min Gud"?
Samuels siste budskap til Saul er trist.

 28 Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, en som er bedre enn du. 
 35 Og Samuel besøkte ikke Saul mer så lenge han levde, for han sørget over Saul.

Rikdom og ære - det ser ut til å være største prioritet for Saul. Selv i Gudstjenesten så var Saul sin ære det viktigste...  (sjekk v.30)

Dagens tekst fikk meg også til å tenke på noe profeten Jesaja (29;13) skrev;

Herren sa: Fordi dette folket
        holder seg nær til meg med munnen
        og ærer meg med leppene,
        mens hjertet er langt borte fra meg,
        og fordi den frykt de har for meg,
        er tillærte menneskebud

"Tillærte menneskebud" Jeg får av og til høre at min tro er akkurat det. Jeg har jo vokst opp med det. 
En dag tok jeg et bevisst valg selv, så jeg opplever så absolutt at troen er min egen. Men jeg er jo også klar over at det er en arv jeg har fått :-) 
Det hender nok rett som det er, at kristenlivet mitt går på autopilot.... derfor er det viktig å ransake meg selv i blant.

Takk for livet jeg har i Deg Herre. Jeg ønsker å være helhjertet for Deg, men vet at også jeg svikter i blant... Takk for at Du renser og fornyer hjerter som søker Deg.