Jes 37

Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg botsdrakt og gikk inn i Herrens hus.  2 Så sendte han slottshøvdingen Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i botsdrakt, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

Slik åpner dagens kapittel. Asyrerkongen har truet med krig, og håner Gud ved å si at det er Han som har sendt ham. Denne kongen har vunnet mange kriger og er en stor trussel. 
Men Kong Hiskia er langt fra handlingslammet, uansett hvor mye frykt asyrerkongen har skapt.

15 Hiskia bad til Herren og sa: 16 «Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord. 17 Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Herre, det er sant at Assyrias konger har lagt alle land og folkeslag øde. 19 De har kastet gudene deres på ilden. De var jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein; derfor kunne de gjøre ende på dem. 20 Men frels oss nå fra hans vold, Herre vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, Herre, er Gud.»

Profeten Jesaja sender et svar til Hiskia i form av poesi, og i siste vers leser vi dette;
 35 Jeg vil verne byen og berge den
        for min egen og for min tjener Davids skyld.

    36 Så gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der. 37 Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive. 

Tenk på det, Kong Hiskia og hans menn kunne holde seg helt i ro. Og Assyrerkongen visste nå at Hiskias Gud kunne det ingen andre guder kunne. Han ER den levende Gud.

Dagens bønn blir bare en lovsang til Gud "Vår Gud er så stor"