Matt 14

Dagens kapittel åpner med kong Herodes som har blitt urolig, og det med god grunn!

å den tid fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus.  2 Han sa da til mennene sine: «Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde; det er derfor disse kreftene virker i ham.» 

Det var samvittigheten som slo ham.... 
Først hadde han kastet Johannes i fengsel fordi han ikke likte å bli kritisert (selv om det var berettiget) Og deretter tok han livet av Johannes, for selv å slippe og tape ansikt...?!

Men hvorfor skjedde dette? lurte jeg på. Han var jo en Guds mann!
Men akkurat det er ingen garanti når det gjelder å møte livet på godt og vondt... Det var mange profeter før ham, som også måtte bøte med livet. Også i dag har vi mange martyrer. I disse dager ble flere kirker sprengt i Sri Lanka.
Det er så vanskelig å forstå...

Men også Jesus sørget over Johannes. 
13 Da Jesus hørte dette, drog han derfra i båt over til et ensomt sted, hvor han kunne være for seg selv. 
Men midt i sin sorg har han også tanke for andre.
Men folk fikk vite om det, og fra byene kom de etter ham til fots. 14 Da han nå steg i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og helbredet de syke blant dem.
Deretter får vi høre historien om brødunderet, der 5 små brød og to små fisk metter flere tusen mennesker. (Jesus velsignet maten v.19)

Enda en gang får vi høre at Jesus trengte å gå for seg selv
23 Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så han kunne være for seg selv og be.

Etter dette får vi høre den sterke historien om Jesus som går på vannet, og inspirerer Peter til å gjøre det samme. Denne historien handler (mener jeg) både om tro og om å gjøre noe morsomt sammen :-D 

Kapitlet avsluttes igjen med at store folkemengder kommer, når de får håre at Jesus er der.

I dag var det mange ting å reflektere over, og tiden jeg hadde denne morgenen var litt for liten....
Jesus viser i dagens kapittel at vi trenger alenetid i stillhet. Gud kan alltid nå oss, men det er i disse stille stundene det er lettest å være mottagelig tror jeg. 

Bønnen min i dag går først og fremst til familiene som har blitt rammet av tragediene i Sri Lanka.