1.Mos 32

Jakob drog sin egen vei. Da kom Guds engler imot ham.  2 Med det samme Jakob fikk øye på dem, sa han: «Her er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanajim.

Slik starter dagens kapittel. Ingen tvil om at Jakob og Gud hadde et helt unikt forhold. 

Jakob er på vei hjem, og skal møte sin bror Esau. Jakob er faktisk redd (han hadde jo lurt ham, og fratatt ham både førstefødselsrett og velsignelse) og Esau var også en av grunnene til at Jakob en gang flyktet hjemmefra.

Men Jakob er en smart mann. Nå sender han i forveien, pulje for pulje, gaver til Esau.

 20 «Dere skal si: Snart kommer også din tjener Jakob etter.» For han tenkte: «Jeg vil gjøre ham forsonlig stemt med den gaven jeg sender foran meg. Siden vil jeg tre fram for ham; kanskje han da tar vennlig imot meg.»

Men Jakob var smart på den viktigste måten også :-D Han ba til sin Gud

  9 Så bad Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og ditt folk, så skal jeg gjøre vel imot deg!10 Jeg er ikke verd all den miskunn og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med stav i hånd gikk jeg over Jordan, og alt det jeg har, er delt i to flokker. 11 Fri meg nå fra Esau, min bror! For jeg er redd han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. 12 Du har jo selv sagt at du alltid vil gjøre vel mot meg, og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle.» 

I den siste delen av kapitlet er en velkjent historie om Jakob
 24 Jakob var nå alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham, helt til det grydde av dag. 25 Da mannen så at han ikke kunne vinne over Jakob, gav han ham et slag over hoften, så den gikk av ledd mens de kjempet. 26 Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 27 «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob,» svarte han. 28 Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår denne historien, og tittet litt i bibelkommentaren som bl.a. skrev at Jakob lærte seg ydmykhet gjennom dette. Og det tror jeg på. Både gjennom denne kampen og i møte med sin bror.

Når jeg tenker på Jakob i dag, så tenker jeg på hans fortvilte bønn til Gud "Du sa jo at jeg skulle reise hjem - også møter jeg så tøff motstand..."
Jeg er så laaaangt i fra en Jakob. Men jeg har nok bedt en lignende bønn i blant. "Men Gud, var det ikke her du ville jeg skulle være...? Jeg trodde.... men det er så vanskelig..."

Men hvem har sagt at vi bare skal gå på enkle veier uten motstand? Uten utfordringer? Nei, de har alltid kommet. Det viktigste er hvem vi går sammen med og hvor vi henter styrke og kraft i fra. 

"Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han væra der"
Det er min takk og bønn i dag.