Jes 31

I dagens kapittel ser vi forskjellen på menneskemakt og Guds makt. 

Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp
        og setter sin lit til hester,
        som stoler på vogner fordi de er mange,
        og på hestfolk fordi de er sterke,
        men ikke vender seg til Israels Hellige
        og ikke søker råd hos Herren.

 3 Egypterne er mennesker, ikke Gud,
        deres hester er kjøtt, ikke ånd.

 5 Som fuglene brer ut sine vinger,
        slik skal Herren, Allhærs Gud,
        verne om Jerusalem.
        Han skal verne og berge,
        skåne og bringe i sikkerhet.
     6 Israels sønner, vend om til ham
        som dere så troløst har falt ifra.

Det kan høres ut som en dom disse siste ordene, men jeg hører nåde. For Gud lengter etter dem på tross av deres fall. Guds hjerte er å ta vare på dem, men så ofte velger vi det bort.... 
Herre, vi kommer til Deg i dag! 
Fader vår, Du som er i himmelen - tenk at Du også er her hos meg. 
Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.
I dag vil jeg bare være i Dine åpne armer.


Fikk lyst til å legge til noe jeg skrev i refleksjonen fra 2016;
Litt rart å lese dette, etter å ha bedt til Gud for mine egne sønner som har "falt i fra" Så godt å tenke på at Guds trofasthet likevel er der hos dem, som om han bare venter på at de skal snu om igjen