Salme 14

David virker ganske oppgitt i dagens salme. Jeg visste ikke helt hva jeg selv kunne skrive om denne salmen, og som vanlig ba jeg en liten bønn til Gud om dagens tekst. Plutselig så jeg for meg hvordan Gud har vært med hele tiden. Jeg se for meg hvordan han stod ved David sin side når han skrev salmen. Gud kjente David ut og inn, og visste nøyaktig hva som hadde hendt og hvorfor han skrev de ordene han gjorde. Så når jeg ber, og har tanker rundt salmen, så kjenner Gud både meg og David. Helt ulike bakgrunner, og helt forskjellige mennesker. Men samme Gud.

Dåren sier i sitt hjerte:
        «Det finnes ingen Gud.»
        Deres gjerninger er onde og avskyelige;
        det er ikke én som gjør det gode.
     2 Herren skuer fra himmelen
        ned på menneskene.
        Han vil se om det finnes noen forstandige,
        noen som søker Gud.

David fortsetter å beskrive sin fortvilelse over at det er så få av dem som søker Gud.

 3 Alle er kommet på avveier,
        alle er fordervet.
        Det finnes ikke én som gjør det gode,
        ikke en eneste.
     4 Skjønner de da ingen ting,
        disse ugjerningsmennene?
        De sluker mitt folk som en spiser brød,
        men kaller ikke på Herren.

Han er frustrert over holdninger... som om han sier "Vet de ikke hva de går glipp av?"

 7 Å, om det ville komme
        frelse for Israel fra Sion!
        Når Herren vender lagnaden for sitt folk,
        skal Jakob juble og Israel glede seg.

David ba for Sion. Vi ber for Åros og området rundt her!