Jes 27

Dagens kapittel har overskriften "Herren vokter sin vingård" og det gjør han på mange måter. Kapitlet starter med en underlig beskrivelse som ikke er så lett å tolke, men at Gud kan forsvare sine, det ser vi i alle fall.

Den dagen skal Herren med sitt sverd,
        det harde, store og sterke,
        straffe Leviatan, den raske slangen,
        Leviatan, slangen som bukter seg fram.
        Han skal drepe dragen som er i havet. 

2 Den dagen skal de si:
        Syng om den herlige vingård!
     3 Det er jeg, Herren, som vokter den
        og stadig vanner den.
        Jeg vokter den både dag og natt
        for at ikke noen skal skade den.
     4 Nå er jeg ikke lenger harm.
        Men finner jeg torn og tistel,
        da går jeg til kamp imot dem
        og brenner opp alt sammen,
     5 – hvis de da ikke søker vern hos meg
        og slutter fred med meg,
        ja, slutter fred med meg. 

Så kommer en ny overskrift; "Israels frelse og fiendens straff"

 6 I dager som kommer skal Jakob slå rot,
        Israel skal vokse og blomstre
        og fylle hele verden med frukt.

Tenker at vi er en del av den frukten. For frelsen kommer fra/via Israel. Uten dem hadde vi ikke fått det.

Kapitlet forsetter å beskrive både frelse og dom. Det er ikke alltid så lett å forstå hvem Gud er, når jeg ser denne siden. 
Jeg kan bare hvile i at Gud er GUD, noe helt spesielt. Han er den høyeste, den hellige og allmektige. 

12 Den dagen skal Herren slå fruktene ned,
        like fra Storelvens strøm til Egypterbekken,
        og dere, Israels sønner,
        skal samles inn, én for én.
    13 Den dagen skal de blåse i et stort horn.
        Og så skal de bortkomne i Assyria
        og de som er spredt omkring i Egypt,
        komme tilbake og tilbe Herren
        på det hellige fjell i Jerusalem.

Herre, i dag vil jeg bare være stille, bare være. Jeg er din. Åpne mitt øre i dag, så jeg kan høre hva du vil!