6 Hvorfor er dere så stridsinnet, slik som egypterne og farao var? Måtte de ikke la Israel dra av sted etter at Herren hadde fart ille med dem?
Nå opplever filisterne det samme...
De søker råd om hvordan de kan få kisten tilbake, så Guds hånd ikke skal hvile så tungt på dem. Da gjør de noe spennende, som også er sterk historie;
7 Ta nå og lag en ny vogn og hent to kuer som nylig har kalvet, og som ennå ikke har hatt åk på seg. Spenn kuene for vognen, men ta kalvene fra dem og la dem bli igjen hjemme. 8 Så skal dere ta Herrens paktkiste og sette den på vognen. De gullsakene som dere gir Herren til vederlag, skal dere legge i et skrin ved siden av paktkisten. Send den så av sted! 9 Se etter om den tar veien opp til sitt eget land, til Bet-Sjemesj. Da er det Herren som har sendt denne store ulykken over oss. Men hvis den ikke tar veien dit, vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss. Da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.»
12 Kuene tok rake veien mot Bet-Sjemesj. De fulgte hele tiden samme veien og rautet alt i ett. De bøyde ikke av, verken til høyre eller venstre. Filisterfyrstene fulgte etter like til grensen mot Bet-Sjemesj. 13 Folk i Bet-Sjemesj holdt på å skjære hvete nede i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den. 14 Vognen kom inn på jordet til Josva fra Bet-Sjemesj og stanset.
Ingen tvil om hvem som holdt sin beskyttende hånd om pakten og paktkisten.
Slutten på kapitlet ble likevel utrolig hard.... Jeg kan ikke forstå det, bare ser at det var slik. Gud er hellig og allmektig - i blant tror jeg vi kan ta for lett på det.
19 Men Herren slo ned noen av mennene i Bet-Sjemesj, fordi de hadde sett på Herrens paktkiste. Sytti mann av dem slo han ned. Folket sørget fordi han hadde voldt så stort mannefall blant dem. 20 Da sa folket i Bet-Sjemesj: «Hvem kan stå seg for Herren, en hellig Gud som han?
Nesten så jeg kjenner spørsmålet selv også, i bønnen min i dag. Hvem kan forstå seg på Herren, en hellig Gud som han?
Jeg vil grunne på det i dag. Jeg kom plutselig til å tenke på en bloggpost jeg skrev i 2007 som bl.a tar fram dette bibelverset;
6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder,
og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste. (Jes 9)
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder,
og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste. (Jes 9)
Av og til kan det være vanskelig å forstå denne kombinasjonen syntes jeg, mellom hellig, allmektig og kjærlig far. Men det er hva Gud er - alt dette. Han ER stor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar