1.Mos 28

Et nydelig kapittel i dag, midt i en egentlig trist familiesituasjon. 

For å ta det triste og samtidig litt rørende først, Esau som nå var godt voksen og allerede hadde giftet seg et par ganger... han lengtet fortsatt etter foreldrenes aksept. 

 8 Da Esau skjønte at hans far, Isak, ikke likte de kanaaneiske kvinnene,  9 gikk han til Ismael og tok Mahalat til kone, ved siden av de andre konene sine. Hun var datter til Ismael, Abrahams sønn, og søster til Nebajot.

Må jo si jeg får litt medfølelse for ham... 

Så har vi Jakob da, gullgutten (som Esau kanskje ville sagt ;-) han ble sendt av sted for å finne en kone av det rette slaget. Men egentlig var han også på flukt fra sin nå bitre bror. En splittet familie med andre ord. 

Og midt oppi dette holder Gud sitt løfte over "Abrahams slekt" Og det med mer enn et teoretisk løfte.

12 Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. 13 Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 15 Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.»
    16 Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» 17 Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port.»

Kjære Gud - det er sterkt å lese om ditt møte med Jakob, og det er spennende og tenke på hans reaksjon "Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke" Det gir håp når jeg ser og ser uten å se... jeg kan tro og tro, og hvile i at Du er her. Jeg kan håpe på en åpen himmel. Lengte.

Men mine bønner i dag går til "Esauene" De som kjemper med bitterhet fordi de ikke føler seg akseptert, eller fordi de en gang rotet seg helt bort og nå sliter med konsekvenser av det. Kjære Gud - bitterhet er så ødeleggende! Det kan gjøre et hjerte hardt som stein. Men håpet er ikke ute likevel, for Du kan gjøre under om de kommer til Deg med steinhjertet sitt.

Esekiel 36 forteller;
26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden.