1 Mos 27

Dagens overskrift får fram smilet hos meg;
"Jakob lurer til seg farens velsignelse" Går det an å lure til seg det?

Men selv om overskriften er morsom, så er det en trist historie ellers. Her er en familie med både konflikter og feider. Allerede i andre ledd av Guds utvalgte og hellige slekt... 
Så er det kanskje ikke så rart at vi har våre feider i vår hellige og utvalgte kirke heller..? Vi mennesker, som vi strever! Og likevel er vi elsket og utvalgt av en Far som aldri gir opp, men som stadig kommer oss i møte og vil hjelpe oss og veilede oss.

Fra dagens kapittel leser vi
 5 Rebekka lyttet mens Isak talte med Esau, sønnen sin. Så gikk Esau ut i marken for å skyte noe vilt og ha med seg hjem.  6 Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: «Hør her! Jeg hørte at din far snakket med Esau....

Rebekka kommer med en listig plan til Jacob som først er litt usikker på om han våger. De skal lure både Esau og pappa Isak... og det klarer de. 

Vi har tidligere lest hvor lite Esau brydde seg om førstefødselsretten. Velsignelsen derimot var svært viktig, det ser vi av reaksjonen til Esau.

 34 Da Esau hørte det faren fortalte, satte han i et høyt og hjerteskjærende skrik og sa: «Velsign meg også, far!» 35 Men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen som du skulle ha.»

Det er ikke lett å forstå dette, at far bare hadde én velsignelse.... men i velsignelsen lå det at den ene broren skulle tjene den andre. Det kunne han ikke ta tilbake. Så sterk var velsignelsen og løftet som lå i den. 

I går hørte jeg en preken av Roy Godwin som snakker velsignelsens tjeneste. Der har jeg fortsatt mye å lære, og det er spennende. 

Herre, i dag vil jeg be for våre familier. Bevar dem gjennom konflikter som oppstår. Ja, jeg vil be for kirkefamilien (menigheten) også, at du må bevare oss gjennom våre konflikter. For de dukker opp i ny og ne. Men du Herre, elsker din menighet. Led oss du Herre, og hjelp oss å huske hvor viktig det er å elske og velsigne hverandre.