Jes 17

Det er domsord også i dagens kapittel. Men selv om domsordene ofte er triste, kommer det fram hva Guds ønske og plan egentlig er. Han har så mye er for oss enn vi kan fatte. Er det ikke rart at vi mennesker har blitt så gode på å velge feil...? Og vi gjør det ofte. Vi vet hva som er best, og likevel velger vi det dårlige. Antagelig fordi det ofte er det mest behagelige og lettvinte...? 

For å ta det mest kjente dilemma - vi vet at sunn mat er best for helsa. Men spiser vi bare sunt av den grunn? Vi vet at det lønner seg å trene for å få god helse, men hvor ofte velger vi sofaen i stede...? Jeg kunne sikkert lage en lang liste. Selv Paulus skriver om dette i sine brever "Det gode jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg..." (Rom 7;19) Og valgene jeg tar, får konsekvenser. 

Gud hadde garantert gode tanker for Damaskus og Efraim (som dette kapitlet handler om) men de valgte helt andre ting enn det Gud hadde for dem. Og dommen kom. Da står det;

7 Den dagen skal menneskene se opp til sin skaper,
        rette blikket mot Israels Hellige.
     8 De skal ikke vende seg mot altrene,
        som er et verk av deres egne hender,
        eller se på det deres fingrer har laget,
        Asjera-pælene og røkelsesaltrene.

  9 Den dagen skal deres befestede byer
        ligge øde likesom de steder
        hevittene og amorittene forlot
        da israelittene kom;
        landet skal bli til en ørken.
    10 For du har glemt Gud, din frelser,
        og ikke husket klippen, din tilflukt.

Herre, i dag vil jeg takke deg for dine gode hensikter, og for det gode livet du har for meg. Takk at du vil hjelpe meg til å ta de gode valgene. Så er det opp til meg hva jeg gjør med det du viser meg.... 


(refleksjoner fra 2016)