Jes.17

Du kan lese hele kap. her

(Domsord over Damaskus)
Den dagen skal menneskene se opp til sin skaper,
rette blikket mot Israels Hellige.
   
For du har glemt Gud, din frelser,
og ikke husket klippen, din tilflukt.

(v.7 og 10)

Jeg kjenner ikke helheten i historien. Det må jeg innrømme. Jeg leser kapittel for kapittel, ofte uten helt å forstå... i alle fall her i gamle testamentet. Å se det i lyset av hele historien hadde nok hjulpet. Det overlater jeg til teologistudentene :)

Men, det som er gjenkjennende, er i alle fall dette med at det gjerne er i kriser mange vender seg tilbake til Gud. Som om de innerst inne vet at det er der håpet og hjelpen ligger.
Siste verset er gjenkjennende nok det også. Når alt går på skinner... da er det lett å stole på seg selv.

Det aller beste er å dele hele livet med Gud. Gjennom både gleder og sorger. Det er min erfaring. Selv om også jeg har perioder der jeg søker Gud mye, lite og nesten ingenting... men han er alltid der. TROFASTHET er mitt Gudsbilde. "Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv." skriver Paulus til Timoteus.


(refleksjoner fra 2019)