Du kan lese hele kap her
Et kapittel full av under. Et som også setter tankene i sving. Det er STORT å lese om Guds under, men det gjør også vondt å tenke på de gangene der Guds under ser ut til å mangle fullstendig - enda de i mine øyne burde vært der.
Jeg tenker bl.a. på starten av dette kapitlet, der den spedalske ber "Om du vil, kan du rense meg" og Jesus svarer "Jeg vil, bli ren"
Jeg tenker med sorg på de som roper uten (tilsynelatende) å få svar... For noen måneder siden mistet en mor sin lille baby, enda hun ropte til Gud. Hva svarer man på slikt..?
Jesus gjorde virkelig mektige undre. Og jeg hører om noen av dem i dag også. Men jeg hører også om sorg og fortvilelse. Det er dessverre en del av livet. Både for de som tror og de som ikke tror.
Jeg ser ikke hele bildet. Jeg vet ikke om det er DHÅ's påminnelse, men jeg tror det - i det jeg i tankene minnes bibelverset "Jeg løfter vingene som ørnen" (Jes.40;31) Ørnen som svever der oppe kan se hele landskapet, alle veiene - mens jeg kan bare se rett foran meg. Ørnene kan se et større bilde. Og Gud selv kan se det hele. En dag vil jeg kanskje forstå..?
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar