Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at bare du er rettferdig for meg i denne slekt.
Slik starter dagens kapittel. Jeg ser av dette at Gud har vært på leting etter flere, uten å finne dem. Ingen andre enn Noah og hans familie var villig til å gå Guds vei. Enda det var eneste redningen. De så det bare ikke...
17 Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden.
I svært lang tid hadde Noah i tro bygget arken, til stor undring og kanskje til latter...? fra menneskene rundt ham. Er det mulig å bygge en så stor båt på land? Regne så mye at du trenger en båt....? At Noah var noe utenom det vanlige forstår jeg, ikke minst av det første verset vi leste. Kanskje han ble sett på som en underlig skrue?
Men så kom katastrofen. Hva tenkte de om Noah i dette øyeblikket?
Det står at Gud lette uten å finne. Hva med Noah? Prøvde han å få med seg fler? Jeg kan ikke finne noe om det. Om de lo av ham, kunne det ikke være lett heller ....
Men for oss er oppdraget klart; "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler" (Matt 28;19) Det er ingen enkel oppgave, og jeg undrer meg ofte over hvordan jeg skal gjøre det.... Det kan ligge noe i dette verset fra Paulus i 2.Kor.9;
8 Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.
Herre, jeg ber igjen om at jeg må ha øyne og øre åpne for det du vil jeg skal gjøre, enten i ord eller handling. Takk for at du er på leit etter de som er fortapt, du lengter etter dem. Og du trenger oss i dette søket :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar