1.Mos 11

Dagens kapittel åpner med historien om Babel. En underlig historie. Menneskene bestemmer seg for å bygge et tårn som når opp til himmelen. Målet er bl.a. at de ikke vil bli spredt utover jorden (v.4)

Da kommer Gud ned og forvirrer dem alle ved å gi dem ulike språk, og så blir de likevel spredt utover hele jorden. 
Gud endret deres planer, men sier likevel;

6 Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. 7 La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»  

Tenk hva menneskene har funnet på siden den gangen.... i dag er ikke språket hindring heller. Menneskene forstår hverandre igjen. Selv jeg, som ikke er god i språk, kan bruke redskaper som oversetter for meg. Når jeg får en mail eller en hilsen på facebook på et annet språk, kan jeg bare klikke på en knapp som oversetter hele teksten, uansett språk.

Dette fikk meg til å tenke på pinsedagen (apg 2), da et helt spesielt språk ble til. De ble døpt i Den Hellige Ånd, og talte bl.a mange ulike språk de egentlig ikke kunne forstå - plutselig kunne mange høre evangeliet på sitt eget morsmål. I babel forvirret Gud menneskene, men på pinsedag var det viktig at alle forstod - og det sørget Gud for.

Siste del av kapitlet ramser opp hele Sems slekt (sønn av Noah) helt til Abraham. Vi har hørt om at Gud kalte Abraham til Kanaan - Men startet kallet egentlig hos hans far...? Som ikke fullførte? I v.35 leser vi;

 31 Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone, og førte dem ut fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaan. Men da de kom til Karan, slo de seg ned der. 32 Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Karan.

Det står ikke noe om hva som fikk Tarah til å planlegge Kanaan men godta Karan i stede. Litt spennende i alle fall at drømmen om Kanaan begynte allerede hos Abrahams far. 

I dag finner jeg visst ikke helt ordene i bønnen.... jeg tenker på hvor mye vi mennesker kan få til. Og her i Norge har vi det så bra på alle vis at vi ikke trenger .... en Gud... Det er det nok mange som tror. Men vi trenger virkelig Gud!! I dag tenker jeg også på at jeg skulle ønske Gud var enda mer synlig. Er det bare slik at jeg ikke ser...? Enda han er tydelig til stede? 

Herre, kan jeg være med å gjøre deg mer synlig...? Det blir min bønn i dag. Ja, jeg ber virkelig om at DU skal bli mer synlig her på vårt hjemsted, i og utenfor vår kirke. Jeg ber også for mine barn og barnebarn, at de skal får smake og SE at Du er god (salme 34;9)