tirsdag 15. mai 2018

Åp.gj.9

Dagens kapittel forteller om Saulus sitt sterke møte med Jesus. Og når jeg leste det, er det som om jeg virkelig ser Guds kjærlighet til ham. Det høres kanskje rart ut, for Saulus var jo hard, så hard at han forfulgte de kristne helt inn til døden.... 
Men Gud som ser til hjertet, han så mer en motstanderen Saulus. Han så en mann som kjempet for Ordet, og for Gud. Han så en mulighet i Saulus styrke, men trengte å vekke opp hjertet hans og åpne hans øyne.

Jeg smiler litt nå, for før han åpnet Saulus sine øyne, måtte han lukke dem :-D

 3 Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.  4 Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»  5 Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.  6 Men reis deg nå og gå inn i byen. Der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.»  7 Mennene som fulgte ham, stod der målløse; de hørte røsten, men så ingen.  8 Saulus reiste seg opp, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se.

Det er sterkt å lese videre hvordan Den Hellige Ånd talte tydelig til både Saulus og Ananias. Det jeg også legger merke til, er forskjellen på menneskenes syn og Guds syn på Saulus. Ananias sin uro er virkelig forståelig. Men hans tro på Gud er sterkere enn frykten :-)

13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og han er kommet hit med fullmakt fra overprestene for å fengsle alle som påkaller ditt navn.» 15 Men Herren sa til ham: «Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk

Gud hadde tro på Saulus, og for et resultat!
22 Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene i Damaskus ut av fatning ved å vise klart at Jesus er Messias.

Forfølelsen fortsatte likevel en stund, men så leser vi
 31 Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige Ånd.
Godt å lese!

Siste del av kapitlet forteller om Peter og to store undere han gjorde. En mann som hadde vært lam i 8 år ble helbredet, og en kvinne som døde ble levende igjen ved Peters bønn. Skal si han gikk i Jesu fotspor!

Dette er et sterkt kapittel. For noen menn disse var, Saulus (Paulus) og Peter!
Herre, vi leser om sterke møter og sterke liv. Vi trenger Deg og vi trenger nye, sterke møter... Jeg ber for din kirke i dag, både for de aktive og de som har "sovnet". Jeg kom til å tenke på ordene Du sa om at Du er verdens lys. Vi lengter etter mer av Deg.
12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»  (Joh.8)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar