Jona 4

Dagens kapittel har en veldig spesiell overskrift;

Jonas harme og Herrens nåde. 
For en forskjell, en riktig motsetning. Den gjør meg glad. Gud lar seg ikke vippe av pinnen over hvem vi er, enten det er sånn eller sånn. Han ER den Han ER.

Jonas er virkelig sint på Gud. Det er jo fantastisk egentlig, å se samtalen mellom Gud og Jonas. Gud snur ikke ryggen til Jonas, selv om hans harme er urimelig. 

Kanskje Gud ser at ord ikke er nok i denne samtalen? Sjekk her;
6 Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken.  7 Men ved daggry neste morgen sendte Gud en mark som stakk busken så den visnet.

Det kunne virke meningsløst, men Gud bruker hendelsen til å forklare Jonas at Ninive var mer kjær og betydningsfull for Gud, enn busken var for Jona. 

 9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø.» 10 Herren sa: «Du hadde omsorg for ricinus-busken, som du ikke har hatt noe arbeid med og ikke fått til å vokse opp, og som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. 11 Skulle ikke jeg ha omsorg for storbyen Ninive, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også er en mengde dyr?»

Profetboken slutter her, så hvordan gikk det med profeten Jona? Kanskje han fortsatte å brumme, eller kanskje han vendte helt om og virkelig så hva Gud mente og hva Gud faktisk hadde gjort. 
Jeg vet ikke. Men det jeg i alle fall vet, er at Gud elsket Ninive, og alt jeg ser gjennom dette profetboken er at Gud elsket denne hissigproppen også. Gud ser mer enn det ytre. Han så nok noe virkelig verdifullt også i Jonas, og brukte ham som sitt redskap. Ja, også dialogen mellom dem her, viser Guds omsorg.

Gud, i dag fikk jeg lyst til å be for alle de som sliter sinne, og som har et indre i opprør. Herre, du elsker dem og jeg er sikker på at du ønsker at de skal få hjelp til å løse det, slik du hjalp Jona. For slikt er ikke godt å bære på. Leg dem Herre, velsigne dem og la dem få smake og kjenne at du er GOD.