Åp 1

I dag begynner jeg på åpenbaringsboken. Jeg er litt spent, for selv om jeg siterer fra denne boken rett som det er, så er den en av de vanskeligste for meg. Jeg har hørt noen prekener og tolkninger av den, allerede som barn. Og den gangen var de skremmende. I dag er jeg bare undrende, men den er fortsatt vanskelig. Jeg skal innrømme at jeg ikke er veldig åpen for tolkninger. Min tanke er rett og slett at Gud rår, og det blir som han har bestemt - enten jeg forstår dem eller ikke. Så jeg trenger i alle fall ikke å gjette meg til noen tolkninger, eller godta noen jeg ikke forstår. 

Jeg har lyst til å åpne denne "studien" med å be "Herre, åpne mitt hjerte for det du vil vise meg, om jeg trenger det. Takk at jeg uansett kan hvile i deg!"
 Ett av versene jeg gjerne siterer herfra, er fra kapittel 3
20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. 
Og dette er mitt håp, hver gang jeg setter med ned med Ordet og denne bloggen. At det er et måltid med Ham - ikke bare om Ham :-D

I dagens kapittel møter Johannes den oppstandene Jesus. Han ser ham i et helt spesielt syn, og Jesus har mye å fortelle ham om det som er og som kommer. Synet er skremmende for Johannes (forståelig nok!) men Jesus legger sin hånd på ham og trøster ham og sier han ikke trenger å være redd. (Det er slik han er, vår Herre!)

Det jeg la merke til denne gangen var det siste verset;
 20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Forrige søndag var det en mann som under bønn og lovsang så et syn. Han så en engel stå bak i salen der vi var samlet. Det er litt sterkt å tenke på nå. Som om jeg fikk en bekreftelse på at vi har en egen engel fra Gud på helt spesielt oppdrag for vår menighet.
Og det beste av alt - vi er i Jesu høyre hånd.

Herre jeg ber for vår menighet i dag!

Refleksjoner fra 2021 her