5.Mos 34

Så har vi kommet fram til siste kapittel i mosebøkene :-) Så mye spennende historie! Moses har blitt 120 år, og helt til sin siste dag hadde han styrke i kropp og sjel.

7 Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket. 

Nå er det Josva sin tur til å lede folket. Jeg ble rørt når jeg leser dette;

 9 Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd, fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde pålagt Moses.

Vi vet at det var Herren som ledet Josva, men se hvilken betydning det hadde at Moses hadde lagt hendene på ham!
Vår personlige forhold til Gud er det viktigste. Men også vi er viktige for hverandre. Det er også av stor betydning.

De siste ordene i denne boken understreket det jeg startet denne posten med; for en spennende historie :-D

 10 Aldri mer stod det fram i Israel en profet som Moses, som Herren gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt. 11 Kom i hu alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 12 Kom i hu den sterke hånd og alle de store, gruvekkende gjerninger som Moses utførte for øynene på hele Israel.


Herre, jeg ber for dagen i dag. Takk for alle de som virkelig utgjør en forskjell - mennesker som virkelig gjør noe for andre, for at ditt navn skal bli stort. Noen ser vi godt, andre er det bare du som kjenner og vet. Takk for at du SER. Jeg ber for dem. Velsigne og styrke dem. 
Jeg ber spesielt for våre åndelige ledere!