1.Pet 2

Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder.

Slik starter dagens kapittel. Kjente menneskelige faktorer.... også i meg. Selv om jeg prøver å unngå dem, så hender det at jeg ramler oppi og trår feil. Eller velger feil.. 
Egentlig handler det mer om å velge det gode, enn å unngå det onde. Det er bra at Peter setter ord på det! Men kanskje mer inspirerende når Paulus vinkler det slik til filipperne;
4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
     8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

Om dette blir sant i oss, da er det ikke plass for ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse eller sladder, som Peter skrev. Han skriver også videre;
 4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud.  5 Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus.
 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.
Virkelig Ord å bli glad av!

Videre beskriver Peter det å være en kristen i verden. Og han er ganske tøff. 
 18 Dere tjenestefolk skal underordne dere under deres herrer og vise dem all respekt – ikke bare de gode og vennlige, men også de urimelige. 19 Å finne seg i uforskyldte lidelser fordi en er bundet til Gud i sin samvittighet, det er godt i Guds øyne. 20 Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å være enig med Peter. Skal vi svelge alt...? Skal vi ikke forsvare oss? Hvor langt skal vi gå?

Ordene minner meg om noe Jesus sa, om å elske våre fiender. Om vi elsker bare de som er gode mot oss, er det noe å rose seg av? (Luk.6;27-36) Her er det ingen oppfordring til å ta igjen i alle fall (vend det andre kinnet til...)

Jeg tror ikke dette handler om å "la seg tråkke på, eller være underkuet" Det handler om å møte det onde med det gode, som Paulus skrev i Rom.12
 20 Men det står også:
        Er din uvenn sulten, så la ham få mat,
        er han tørst, så la ham få drikke.
        Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
    21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

Og for å understreke at det ikke handler om å bli underkuet eller tråkket ned, så tar jeg med disse versene. 

Fil 4;13
Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk.

Kol 1;29
For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i Hans kraft, den som virker i meg med styrke.

Styrke til å møte det onde med det gode. Styrke til å "svelge" og tenke seg godt om, i stede for å slenge ut en arm eller noen harde ord når urett blir begått...

Herre, i dag ber jeg for de som lider urett. Gi dem styrke og visdom! La dem kjenne at de er elsket av deg, at du er trofast ved deres side og velsigner dem - midt i det de møter!