Salme 107

Dagens salme er en nydelig lovsang.

Pris Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.

Den er et vitnesbyrd over hva Gud har gjort gjennom lange tider. I starten tenkte jeg at jeg ganske ofte finner salmer og vitnesbyrd som tar fram gammel historie på godt og vondt. Hva med å legge deg gamle bak seg, og se framover..? (Jes.43;18)

Jeg tror faktisk det går an å gjøre begge deler. Det er viktig å lære av det som har vært. Å legge det bak seg er nok ikke det samme som å glemme det som har vært. Det er nok mer det å ikke bli værende i fortiden i form av bitterhet og andre vonde følelser. Ting trenger å leges. Men siden kan fortiden være en lærdom, ja til og med visdom :-D

Denne salmen tar fram flere ting som gikk feil, samtidig som den viser hvordan Guds nåde hjalp dem ut av det.

 13 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han berget dem ut av trengslene.

Det var forresten et par vers som fikk meg til å tenke på at Jesus, da han stilte stormen (Matt 8) virkelig viste hvem han var, Fra dagens salme leser vi;

 28 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han førte dem ut av trengslene.
          
    29 Han fikk stormen til å stilne,
          og bølgene la seg.
          
    30 Da det stilnet, ble de glade.
          Han førte dem i havn der de ville.

Salmen avslutter sitt vitnesbyrd med dette; 
43 Den som er vis, skal ta vare på dette
          og merke seg Herrens miskunn.

Så det jeg kan lovsynge og takke for i dag, er virkelig dette som også klagesangene 3 har tatt fram; 

 21 Men én ting legger jeg meg på sinne,
        derfor har jeg håp:
    22 Herrens miskunn er ikke forbi,
        hans barmhjertighet tar ikke slutt.
    23 Den er ny hver morgen,
        stor er din trofasthet.
    24 Jeg sier: Herren er min lodd,
        derfor står mitt håp til ham.
    25 Herren er god mot dem
        som venter på ham og søker ham.
    26 Det er godt å være stille
        og vente på hjelp fra Herren.

          

Refleksjoner fra 2021 her