5.Mos 29

Moses fortsetter sin tordentale i dagens kapittel. Lurer på hvordan han så ut, der han stod og talte? Kanskje han så mild og glad ut, når han snakket om velsignelsene som ville komme, dersom de fulgte Guds bud. Men når han snakker om hva som vil skje med de som ikke gjør det, da er ordene så harde at jeg ser for meg en streng Moses. Som om han tordner. Men, det kan jo hende at han også hadde triste og vemodige øyne, og ropte ut advarselen av omsorg. 
Det var i alle fall veldig tydelig, at velsignet var de som gikk Herrens veier (v.2-13), og forbannet var de som ikke gjorde det...(v.16-28)

Når han snakker om velsignelsen, tenker han også på framtiden;
 14 Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og inngår dette edsforbundet, 15 men også med dem som står her sammen med oss i dag for Herren vår Guds åsyn, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss.

Jeg har nevnt det før...denne store forskjellen som Moses advarer om, den hører vi lite om i dag. Jeg innrømmer at kontrasten er så stor at jeg ikke helt svelger den når jeg leser den. Men så tenker jeg på hva Asaf skrev i salme 73 - konsekvensen av våre valg når livet er slutt. DA er det virkelig store kontraster det er snakk om... Himmel eller ikke.

På Moses sin tid var valget budene eller døden. I dag er valget nåden eller døden.. Mens de måtte streve, kan vi få ta imot. 

Kjenner jeg blir fylt av stor takknemlighet.

Refleksjoner fra 2021 her