Klag 5

Siste kapittel i denne klagesangen. Det har vært lett å se sorgen og fortvilelsen i sangen. De har det utvilsomt vanskelig. 

 14 De gamle sitter ikke lenger i porten,
        det er slutt med ungdommens strengespill.
    15 Gleden er borte fra vårt hjerte,
        dansen er skiftet om til sorg.
    16 Kransen er falt av vårt hode.
        Ve oss, vi har syndet!
    17 Derfor er vårt hjerte sykt,
        våre øyne har mistet sin glans.

De har tro og håp til Gud, selv om de også uttrykker uro over om Gud ikke lenger vil høre...

 19 Men du, Herre, troner til evig tid,
        din trone står fra slekt til slekt.
    20 Hvorfor vil du glemme oss for alltid,
        forlate oss for lange tider?
    21 Herre, vend oss om til deg,
        så vi kan komme tilbake.
        La våre dager bli som før!
    22 Eller har du forkastet oss helt
        og blitt brennende harm på oss?

Det hender nok at også våre bønner har en slik blanding... av tro og fortvilelse. Herre, i dag ber jeg for de som strever. Det er mange av dem! Herre, hjelp meg å SE hva jeg kan gjøre, og GJØRE noe med det.