Salme 89

Dagens salme starter med en lovsang til Gud. Deretter fortsetter salmisten å hylle kongen ved å synge om Guds trofasthet mot ham. 

Jeg leser nedover og syntes det er bra, men når jeg kommer til v.30 og utover, blir jeg rørt. For her ser vi at Guds trofasthet er noe helt spesielt. 
Gud lønner dem som søker ham, og de som følger ham. Men det er også større enn som så. 

   31 Dersom hans sønner forlater min lov
        og ikke vandrer etter mine bud,
    32 hvis de ringeakter mine forskrifter
        og ikke holder mine påbud,
    33 da straffer jeg dem med riset
        for deres overtredelser,
        med slag for deres misgjerning.
    34 Men min miskunn tar jeg ikke fra ham,
        min trofasthet svikter jeg ikke.
    35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt
        og ikke endre det jeg har talt.
    36 En gang sverget jeg ved min hellighet,
        og jeg vil ikke lyve for David.
    37 Hans ætt skal alltid leve;
        hans trone skal bestå for mitt åsyn
        så lenge solen er til.
    38 Den skal vare evig som månen,
        det trofaste vitne i skyen.» 
                                                      Sela

Joda, en konsekvens kom, men løftet holdt likevel. Det er håp, også for den som falt! 

Resten av salmen beskriver også noe gjenkjennende.... for midt i det vanskelige er det ikke lett å se Guds trofasthet. Salmisten skriver en fortvilt bønn. 

Refleksjoner fra 2021 her