Esekiel 31

Dagens profetkapittel starter med poesi over hvor vakker Egypt var. 

 Hvem ligner du i din storhet?
     3 Se på Assyria!
        Det var som en seder på Libanon,
        med fagre grener, høy av vekst,
        som en skyggefull skog.
        Kronen rakk opp mellom skyene.

  8 Ingen seder i Guds hage
        kunne måle seg med den;
        ingen sypress hadde slike grener
        og ingen platan så rikt løvverk.
        Ingen av trærne i Guds hage
        var så fagre som den.
     9 Så vakker hadde jeg gjort den
        med en rikdom av grener
        at alle Eden-trær i Guds hage
        ble misunnelige på den.

Men i stede for å ære Gud og være takknemlig og ydmyk over all rikdom og skjønnhet, så ble de hovmodig og stolte... Hovmod og stolthet kan gjøre hjerte hardt.

  10 Derfor sier Herren Gud: Fordi sederen ble så høy av vekst at den strakte sin krone opp mellom skyene, og fordi den ble stolt av sin storhet, 11 overgav jeg den til høvdingen over folkene, så han kunne behandle den etter dens ondskap og drive den bort.


Hva kan jeg lære? Ta vare på takknemlighet og ydmykhet. Ta vare på min tro på en Gud, min skaper at alt som er rundt meg. 
 5 Bakfra og forfra omgir du meg,
        du har lagt din hånd på meg.
     6 Det er for underfullt til å skjønne,
        det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
(Fra salme 139)

Refleksjoner fra 2020 her