Fork 1

Ord av Forkynneren, sønn av David, konge i Jerusalem.
     2 Alt er tomhet, sier Forkynneren,
        ja, alt er bare tomhet.
     3 Hva har menneskene igjen for sitt strev,
        av alt de sliter med under solen?

Slik starter forkynneren, som ser ut til å være kong Salomo. Jeg har lest Salomos Ordspråk en tid, som er så full av gode råd til livet - her er det liksom en helt annen lyd... Bibelkommentaren fra Lunde antar at dette ble skrevet da han var blitt gammel og innsett og vendt om fra sitt frafall....

Tenk, selv Salomo i all sin prakt og visdom, møtte på livets berg og dalbane...

12 Jeg, Forkynneren, var konge
        over Israel, i Jerusalem.
    13 Jeg satte meg fore å granske
        og utforske med visdom
        alt det som skjer under himmelen.
        Det er et plagsomt strev
        Gud har gitt menneskene.

Det ser ut til at han har det tungt... på en måte gjør det likevel godt å lese. For vi har vel ganske lett for å streve og jage etter ting som egentlig ikke har så stor verdi likevel... Hva prioriterer jeg?

Kom til å tenke på en liten gutt fra barnehagen (han har blitt skolegutt nå da) Vi hadde snakket om hva vi kunne gi hverandre, og han sa "Det største man kan gi, er kjærlighet" Og visst er det sant? Kjærlighet, og relasjoner til hverandre. Det er her de virkelige verdiene ligger. 

Det er verdt å tenke på, mens vi strever med alt det andre som også må til for at livet skal gå videre :) vi må nok streve litt også...

Refleksjoner fra 2020 her