Luk 5;17-26

Du kan lese historien om den lamme mannen her;

Han var lam og lå i sengen. Det står ikke så mye om ham egentlig, men heldigvis hadde han gode venner! Så jeg ser for meg at det er en mann som til tross for sitt handicap, kjenner seg velsignet som har disse vennene. Hvor lenge mannen har vært lam vet jeg heller ikke. Kanskje det ikke var så lenge siden han ble lam? Og både han og vennene kjenner på fortvilelsen over det som har skjedd?

Uansett er det så flott å lese om disse vennene som sto ved hans side også nå!! Og når de hører at Jesus er i nærheten, da trår de til med alt de har. De gir ikke opp av all folkemengden som står der heller. Det er helt fullt av folk. Både i og utenfor huset, og de kunne fort ha tenkt at det var nytteløst. Tenk om de hadde gitt opp og snudd? Nei, de ga seg ikke, og fant nye løsninger. De gikk opp på taket og laget et hull der (vel vitende om at de sikkert ville høre, og at de ville få en jobb å gjøre etterpå....) 

Når mannen så har kommet ned foran Jesus, så ser Jesus på ham og sier "Dine synder er tilgitt" Vi leser videre at fariseerne reagerer og tenker at "Det der er det da bare Gud som kan si?!"

Jeg lurer på om de vennene på taket reagerte også? For om det hadde vært meg som var en av dem, så ville jeg tenkt "Hei - det var ikke DET vi ønsket nå?!"
Men vet du hva jeg tror? At Jesus så mannen sitt hjerte. Han så alle hans tanker og grublerier. Ja, kanskje han til og med trodde at det var hans skyld at han var lam? Noe han ble straffet for liksom...?Det er faktisk noen som går å tror på slikt. Tenk hva ordene fra Jesus munn kunne gjøre for å helbrede mannens hjerte! Minst like viktig som det som etterpå skjer! Han blir helbredet i beina. 

Og for en lykke! Først og fremst for den lamme, men også for hans venner. Jeg syntes jeg ser dem for meg, der de danser og gråter av glede. Og alle andre som stod rundt ble slått av undring.

23 Hva er lettest å si, enten: Dine synder er deg tilgitt, eller: Stå opp og gå? 24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren og gå hjem!»25 Og straks reiste mannen seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem med lov og takk til Gud. 

Jeg smiler litt av disse ordene også; "Hva er lettest å si...?" Jeg vet i alle fall hva som hadde vært lettest for meg å si (selv om det i blant kan være like vanskelig ... ) men for Jesus var det ingen forskjell på det. 

En liten ting til slutt. Da fariseerne reagerte og tenkte sitt, står det at Jesus visste hva de tenkte. Han kan både høre og se våre tanker.
Nå hender det nok i blant av vi kan lese en og annens kroppsspråk, og derav gjette noen tanker. Men Jesus høre våre tanker, både på godt og vondt. Selv tanker uten ord. Tanker som bare er et rot av følelser. 

Noen vil kanskje føle at det er skremmende, at Han kjenner og vet alt. Men for meg ligger det hvile i det. Jeg trenger ikke stresse med å skjule eller prøve å unngå eller slikt. Jeg er den jeg er, på godt og vondt. Og Han kjenner HELE meg. Og enda elsker han meg (OG DEG)