De fryktet andre guder 8 og fulgte skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet ut for israelittene, og bar seg at som kongene deres hadde gjort.
Er det ikke ofte slik i dag også egentlig? At det letteste er å gjøre som alle andre?
Og når det gjelder troen på Gud, er det lettere å tenke på hva jeg fortjener og ikke fortjener (det oser jo gamle testamentet av...) enn å tenke på nåden i Kristus.
Det er godt å tenke på den, og ta i mot den (ikke minst!) Men det å gjøre seg fortjent til noe, ligger i vår kultur. Mye av hverdagen er preget av det, så det er lett å pense det inn på troen også. Men troen på Gud, og frelsen - den er det umulig å gjøre seg fortjent til. Alt er av nåde
18 Herren ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg. Bare Juda-stammen ble igjen. 19 Men heller ikke Juda holdt de bud som Herren deres Gud hadde gitt. De fulgte de skikker som israelittene hadde innført. 20 Derfor forkastet Herren hele Israels ætt. Han fór hardt fram mot dem, overgav dem til ransmenn og kastet dem fra seg til slutt.
Trist å lese, om det var aldri så fortjent. Kan selvsagt spørre "Men hva skulle han gjøre...?" Det gode å tenke på midt oppi alt dette, var at Guds kjærlighet til dem var så stor at han aldri klarte å gi dem opp likevel.
Jeg kom plutselig på en gammel sang "Gud, du er ikke i min tanke, alikevel er jeg i din" Israel var alltid i Guds tanke,selv om han i dagens kapittel støter dem i fra seg.
(Del 2)
Dagens avsnitt handler om Samaria, og gudsdyrkelsen der. Den var visst veldig "blanda drops"... Egentlig ikke så rart, for de som bodde der kom fra mange ulike steder, etter at Israelittene som bodde der var blitt jaget... Alle nykommerne hadde med seg guder hjemmefra.
Da står det noe rart...
25 Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver iblant dem, og løvene drepte mange av dem.
Var det for å straffe dem, eller få dem til å våkne opp? Eller er det bare noe jeg ikke forstår..? De som bodde der trodde antagelig at det var en blanding av begge deler?
«De folkene du førte bort og lot bosette seg i Samarias byer, de vet ikke hvordan landets gud skal dyrkes. Han har sendt løver inn iblant dem, og de dreper dem fordi de ikke vet hvordan landets gud skal dyrkes.» 27 Da gav assyrerkongen denne ordre: «Send en av de prestene dere har ført bort fra landet! La ham dra av sted og bosette seg der, og så skal han lære folk hvordan guden i landet skal dyrkes.»
Dessverre hadde det lite virkning. Nå står det ikke så mye mer om løver, men det står dette om folkene i Samaria;
39 Bare Herren deres Gud skal dere frykte; så vil han fri dere fra alle fiendene deres.» 40 Men de ville ikke høre på Herren. De bar seg at på samme vis som før. 41 Så fryktet nok disse fremmede folkene Herren, men dyrket samtidig sine gudebilder. Og deres barn og barnebarn har gjort likedan som sine fedre helt til denne dag.
Det ser faktisk ut som om de trodde de kunne ha begge deler.
Det er kanskje ikke så ukjent fenomen egentlig.... det med religion og kultur - om man skal være ærlig.
Kjenner jeg får et hjertesukk som kong David hadde;
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
24 Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei.
Salme 139;23-24
(Del 2)
Dagens avsnitt handler om Samaria, og gudsdyrkelsen der. Den var visst veldig "blanda drops"... Egentlig ikke så rart, for de som bodde der kom fra mange ulike steder, etter at Israelittene som bodde der var blitt jaget... Alle nykommerne hadde med seg guder hjemmefra.
Da står det noe rart...
25 Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver iblant dem, og løvene drepte mange av dem.
Var det for å straffe dem, eller få dem til å våkne opp? Eller er det bare noe jeg ikke forstår..? De som bodde der trodde antagelig at det var en blanding av begge deler?
«De folkene du førte bort og lot bosette seg i Samarias byer, de vet ikke hvordan landets gud skal dyrkes. Han har sendt løver inn iblant dem, og de dreper dem fordi de ikke vet hvordan landets gud skal dyrkes.» 27 Da gav assyrerkongen denne ordre: «Send en av de prestene dere har ført bort fra landet! La ham dra av sted og bosette seg der, og så skal han lære folk hvordan guden i landet skal dyrkes.»
Dessverre hadde det lite virkning. Nå står det ikke så mye mer om løver, men det står dette om folkene i Samaria;
39 Bare Herren deres Gud skal dere frykte; så vil han fri dere fra alle fiendene deres.» 40 Men de ville ikke høre på Herren. De bar seg at på samme vis som før. 41 Så fryktet nok disse fremmede folkene Herren, men dyrket samtidig sine gudebilder. Og deres barn og barnebarn har gjort likedan som sine fedre helt til denne dag.
Det ser faktisk ut som om de trodde de kunne ha begge deler.
Det er kanskje ikke så ukjent fenomen egentlig.... det med religion og kultur - om man skal være ærlig.
Kjenner jeg får et hjertesukk som kong David hadde;
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
24 Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei.
Salme 139;23-24
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar