2.Kong 14

Jeg har lest om mange konger nå, gjennom kongebøkene, og mange av dem valgte feil veil og gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Hiskia (i dagens kapittel) var det store unntaket, og når vi leser om hvordan det gikk med ham, så er et nesten rart at ikke flere fulgte i hans fotspor...
Men sånn er vi mennesker - har lett for å følge den store strømmen av hva alle andre gjør. Hiskia var som sagt unntaket.. 

 5 Hiskia satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det har aldri vært hans like blant alle kongene i Juda som kom etter ham, og heller ikke blant dem som var før ham. 6 Han holdt seg nær til Herren og vek aldri fra ham; han holdt de bud som Herren hadde gitt Moses.  7 Herren var med ham, og han hadde lykken med seg i alt han tok seg fore. 

Resten av kapitlet ble ganske spennende, ikke minst pga denne starten (teksten over)  Jerusalem ble truet, og Hiskia prøvde først med fredelige forhandlinger. Det hjalp ikke, og Hiskia og hele Jerusalem ble hånet av Assyrerkongen som roper og roper truende. 

Da dukker det opp et vers som får meg til å tenke på Jerikos murer (Jos.6;10)

 36 Folket tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham. 

Hvordan dette ender, får vi først vite i neste kapittel :-D


Refleksjoner fra 2020 her