søndag 11. desember 2016

Luk 3

I dagens kapittel møter vi Johannes. Må si at historien om Johannes har gjort stort inntrykk på meg denne gangen. Helt fra starten, der hans pappa får et helt spesielt budskap fra Gud, om sønnen skal skal få. Et under som overrasket pappaen, og store ord som må ha skapt spennende forventninger. 

Nå har dagen kommet, da Johannes har begynt å rope - akkurat som Jesaja hadde profetert maaange år tidligere.

    En røst roper i ødemarken:
        Rydd vei for Herren,
        gjør hans stier rette!
   
  5 Hver dal skal fylles,
        hvert fjell og hver haug skal senkes.
        De krokete veier skal rettes ut,
        de ujevne stier bli jevne.
   
  6 Og alle mennesker skal se Guds frelse.


Kjenner jeg blir fylt med takknemlighet og glede, ikke minst fordi julen er rett rundt hjørnet. Starten på denne store glede - Guds frelse til menneskene som han elsker så høyt.

Johannes ropte også ut hvordan vi skulle leve, Gud bryr seg om oss - og vi skal bry oss om hverandre.

 10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. 11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre det samme.» 

Jesus møter også Johannes, og blir døpt av ham. 
Da det var skjedd, og han stod og bad, åpnet himmelen seg, 22 og Den Hellige Ånd kom ned over ham i skikkelse av en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.»

Refleksjoner fra 2020 her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar