Luk 3

Dagens kapittel åpner med profeten Johannes tale. Han sparer ikke på kruttet...

6 Og alle mennesker skal se Guds frelse. 
7 I store mengder drog folk ut til Johannes for å bli døpt av ham, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom? 8 Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og kom ikke og si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene. 
 9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»
10 «Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. 
11 Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre det samme.» 

Har vi blitt litt for forsiktig i dag? Ingen skal støtes og ingen skal dømmes (og det er både sant og riktig) Men har vi dratt det så langt at vi ikke våger å forkynne hele evangeliet?

Hvor går grensen mellom betingelsesløs kjærlighet og ... krav? For her stilles det utvilsomt krav?

Lurer på hvordan Johannes ville bli møtt i dag, med samme måte å forkynne på? Vet du hva som hente der han var, i hans tid? 

15. Folket gikk nå i forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. 

Så sterkt håp skapte han. Messias var jo redningsmannen de lengtet etter. 

16. Da tok han til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer én som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. 17. Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på treskeplassen og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.» 18. Dette og mye annet la han folk på sinne når han bar fram sitt budskap.

Ikke alle tok imot budskapet med håp og glede da... Når kong Herodes fikk klar tale, kastet han Johannes i fengsel... 

Kapitlet avslutter med å fortelle om da Jesus ble døpt, samt navnene på alle Josefs forfedre.

21. Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Da det var skjedd, og han stod og bad, åpnet himmelen seg, 22. og Den Hellige Ånd kom ned over ham i skikkelse av en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.»


Jeg startet med å stille spørsmålet "Hvor går grensen mellom betingelsesløs kjærlighet - og krav..? 
Jeg tror ikke det går noen grensen mellom dem. Jeg tror heller at det ene er en konsekvens av det andre. Det starter med betingelsesløs kjærlighet (og det er den faktisk. Nåde er NÅDE) Om jeg virkelig har tatt i mot den, vil det vise seg i praksis. Jeg tror det er dette det handler om.
Har du langt merke til forskjellen på å møte kritikk fra en du vet elsker deg, kontra en du faktisk er litt redd for... eller som du føler missliker deg? De treffer på helt ulike måter. Kritikk fra en jeg vet elsker meg, får meg til å tenke meg om og gjøre de endringer som trengs. Mens fra en som jeg føler dømmer meg, vil det såre mest og gjøre at jeg føler meg mindreverdig. 

Gud har startet det hele med å ofre seg selv for oss. Han kom ned på mitt plan, av bare kjærlighet. Han ville frelse meg. Men han ville mer enn det. Han vil veilede meg til et bedre liv. 
Herre, måtte jeg ha et åpent hjerte så jeg ser hva du vil for meg. Jeg vet at du alltid vil det beste. Hjelp meg så jeg våger å se det som er krevende også...
Takk for at du elsker meg HELE veien!