Vanskelig å kommentere på dette kapitlet....
Her sitter jeg i et fredfullt land med en helt annen kultur. Det er ganske hard kost det jeg leser i dag. Ut i full krig med Guds velsignelse. Plyndre åkre, tette brønner, hogge ned alle frukttrær... og mennesker...Mange mistet livet, og kongen i det krigsherjede landet ofret sin egen sønn på bålet i et desperat håp om at det skulle hjelpe.... (grøss)
Israel klarte å vinne, takket være Guds under i ørkenen. Uten det, hadde de tapt før det hele hadde begynt.
Jeg har vokst opp i et fredelig land
men det finnes flere land og områder som er herjet av krig og grusomheter også i dag. Herre, jeg ber for dem, aller mest for de som våger å hjelpe midt i disse områdene!
Refleksjoner fra 2020 her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar