2.Kong 3

I dagens kapittel hører vi om kong Josjafat. Det åpner med å fortelle dette;

Han regjerte i Samaria i tolv år. 2. Joram gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men han bar seg ikke så ille at som hans far og mor hadde gjort. Han tok bort den Ba'al-støtten som hans far hadde laget. 3. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på. Dem vendte han seg ikke bort ifra.

En dag tar han kontakt med Judakongen og spør om støtte til å gå til krig mot moabittene. Og sammen mønstrer de troppene og drar av sted. Men underveis, møter de på dette;

9. Så drog kongene i Israel, Juda og Edom av sted. Men da de hadde dratt sju dagsreiser fram, fantes det ikke vann, verken til hæren eller til dyrene som de hadde med seg. 10. Da sa Israels-kongen: «Å, Herren har visst kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittene.» 11. Men Josjafat sa: «Er det ikke en av Herrens profeter her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israels-kongens menn svarte: «Her er Elisja, sønn av Sjafat, han som var Elias mest betrodde tjener.» 12. Josjafat sa: «Ja, han har Herrens ord.» Så gikk han ned til profeten sammen med kongene i Israel og Edom.


Israelskongen Josjafat, som egentlig hadde glemt sin tro på Gud - i nøden visste han hvem han skulle gå til. Da gikk han ikke til gudene han tidligere hadde bedt til. Som om han visste at hjelpen ikke lå der? Han er ikke den eneste som velger å søke Gud når livet blir vanskelig. Jeg tror mange også i dag gjør det samme. Når livet blir vanskelig, som våger de å satse på noe de kanskje ikke har satset på før. "Gud, om du er der, kan du hjelpe meg nå?"
De fikk hjelp, Gud ga dem både vann på mirakuløst vis, og seier. 


Kong Josjafat, som egentlig levde uten Gud og som gikk sine egne veier - Gud hørte også hans bønn.
Slik er Gud i dag også. Han hører bønn, av nåde. Tenk om Gud bare hørte bønner til de som alltid fikk det til? De flinke og pliktoppfyllende.. ?
Han hører de hjelpeløses bønn! Han ser ikke først og fremst på vårt liv - men på hjertet som roper til Ham. Han er verdt å rope til!

En av mine favorittsalmer når det gjelder Guds omsorg, er salme 139. Det blir min takkebønn i dag. Jeg legger ved en link til en bloggpost der jeg har reflektert over denne salmen. 
Gud velsigne deg!