Dette er en av Korah-salmene. Den mangler litt av Davids vanlige optimisme og tillit til Gud. Her beskrives først og fremst mennesket. Minner litt om forkynneren som skriver "Alt er tomhet og jag etter vind" (Fork.1;14)
Det er noe som mangler når det bare snakkes om det menneskelige. Den åndelige dimensjonen utgjør den store forskjellen.
Som når vi snakker om sjel og kropp - uten ånd... For at vi skal være fullverdige må alle tre sidene tas vare på. Både ånd, sjel og kropp. Det er slik vi er skapt.
Paulus skriver i 3.Joh.2
2 Min kjære, først og fremst ønsker jeg at du får være frisk (kropp) og ha det godt (sjel), like godt som du har det åndelig (ånd).
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar